Ateistisk Skeptisisme versus Kjønnsidentitet

17. november 2024

236

Dreng eller pige — Photo by Magda Ehlers on Pexels

Af Lars Alm

Har ateister glemt sin skeptisisme i møte med “kjønnsidentitet”? Vi ateister er vanligvis de beste på skeptisisme, rasjonalitet, kritisk tenkning og vitenskapelig tilnærming til virkeligheten. Vi er gode til å være skeptiske og kritiske mot religiøse vrangforestillinger, men dessverre virker det som om en porsjon skeptikere/ateister i nyere tid har glemt sin skeptisisme i møte med ideer som kjønnsidentitet og transgenderisme, som innebærer mennesker som identifiserer seg som det motsatte kjønn, et kjønn som de selv ikke er, eller som benekter at de er et av de to kjønnene.

Det er viktig å støtte homofiles rett til å elske den de vil, men i sin iver etter å være en alliert med LHBT+-mennesker, eller Alfabet-folket*, så er det enkelte ateister eller skeptikere som dypper sin fot altfor dypt i dette kaninhullet, og har en blindsone for noen av de irrasjonelle ideene derfra.

En god skeptiker bør erkjenne at kjønn er biologisk, binært (hann og hunn), og ikke kan endres. Det som riktignok kan endres er personlig kjønnskulturell estetikk. Kjønnsestetikk. Man kan imitere kvinnelig eller mannlig kultur via hår, klær, navn og sminke, men det gjør en ikke til et genuint eksemplar av det kjønnet, man imiterer. En god skeptiker bør være komfortabel med å erkjenne at en mann som sier han er kvinne taler usant. En god skeptiker bør også være på vakt mot trans-dogmatikk. Kan ikke skeptisisme mot transgenderisme møtes uten å tolke det i verste mening?

I den gode skeptiker-ånd så er ingen ideer hellige, ingen ideer skal være hevet over kritikk, heller ikke ideene ifra Alfabet-folket*.

*Bare for ordens skyld så er ikke min bruk av begrepet “Alfabet-folket” ment for å være nedlatende, eller for å rakke ned på denne gruppen av mennesker. Hensikten med dette begrepet er å ha noe som er enklere å uttale enn det tungvinte LHBT+, men dette kan også fungere som en humoristisk vri.

Høflighet vs. Sannhet

Dessverre har det blitt utbredt at høflighet, toleranse og respekt, noe som generelt og vanligvis er godt, nå overkjører fakta i møte med de transkjønnede i våre samtaler om dette. Hvis sannheten støter, sårer og fornærmer, så skal den altså ikke uttales. Dette er nå den nye blasfemien (“hatet”) og det nye dogmet. De som ytrer uenighet med transmenneskers egen kjønnsforståelse er nå de nye kjetterne. Vi kan ikke si hva som er kjønns-biologisk sant, for da blir noen fornærmet og krenket.

Det er riktig, at dette temaet har ingenting å gjøre med ateisme og adskillelse av stat og religion, men jeg mener dette er verdt å ta opp siden denne uvitenskapelige kjønnsforståelsen dessverre blir forsvart av en porsjon ateister og skeptikere, blant annet flere ateist-organisasjoner som Freedom From Religion Foundation, American Atheists og flere humanist-foreninger. Jeg håper at våre nordiske ateistforeninger ikke faller i samme fellen.

Jeg regner med at disse ateistiske, humanistiske organisasjonene motiveres av empati om denne tematikken, men det trenger å balanseres med den skeptisismen og rasjonaliteten som vi vanligvis møter religiøse vrangforestillinger med. Vi kan være snille mot kjønnsnormbrytere, men uten å ofre vår epistemologiske integritet.

Kan vi bringe den gode gamle ateistiske skeptisismen tilbake, også mot kjønnstro?

Indlægget er udtryk for skribentens egen holdning.