I beste fall kan ateisme gi mer intellektuell frihet, i verste fall kan du bli diskriminert. Bli med oss videre, mens vi utforsker fire fordeler og fire ulemper med ateisme, og løsninger på dens utfordringer

Av Lars Alm

Hensikten med denne listen er å tilby et opplysende og balansert bilde av ateismens pros & cons som kan motvirke fordommer mot ateisme, og forhåpentligvis kunne hjelpe deg være intellektuelt, emosjonelt og sosialt tilfredsstilt som gudsfri. Dette kan også hjelpe teister med å forstå ateisme og ateister bedre, med det håpet at de kan støtte sine ateistiske familiemedlemmer og venner. Jeg tar nyanserte forbehold om at for disse punktene så er forholdene variable mellom personer og situasjoner, og at det finnes unntak.

Kapittel 1: Fordeler

1. Filosofisk frihet

Ateisme kan gi en frihet til å utforske verden uten en forhåndsbestemt tro, noe som tillater et åpent sinn og mulighet til å stille spørsmål om eksistens, moral og vitenskap.

Dette er tilfellet i mange sammenhenger der ute i verden, men ikke nødvendigvis i enhver situasjon. Noen teister kan ha den samme friheten, men teistiske miljøer kan typisk ofte, men ikke alltid, være dogmatisk og sosialt preget av ortodoksi, gruppetenkning og gruppepress. Noen ganger kan denne friheten være vanskelig å oppnå når man samtidig ønsker å passe inn i et miljø

2. Vitenskapelig fokus

Ateisme tillater mange å vektlegge vitenskap og rasjonell tenkning, siden det ikke baseres på tro, men på empirisk bevis og logikk. Dette kan gi rom for utforskning uten behov for å tilpasse funn til religiøse forklaringsmodeller.

Det er ikke nødvendigvis alltid en motsetning mellom teisme og vitenskapelig fokus. Det har vært flere teistiske forskere som har vært frie til å omfavne og utøve vitenskap, men ofte kan det være en kollisjon mellom vitenskapelige funn og egen teisme som fører til kognitiv dissonans og kompartmentalisering.

3. Selvbestemt moral

For ateister er moral ofte basert på menneskelige erfaringer, empati og rasjonell tenkning snarere enn religiøse lover, noe som kan føles mer personlig og ansvarliggjørende.

Gudstroende sin moral vil også være basert på menneskelige erfaringer og empati, og kanskje til en viss grad også rasjonell tenkning i noen tilfeller. Likevel vil teismen typisk være bundet til religiøse lover og underkastelse for en antatt eksisterende, autoritær guddom. En moral som baseres på minimering av lidelse og maksimering av velvære kan være langt bedre enn blind lydighet ovenfor guddommelige ordre.

4. Frihet fra religiøse plikter

Ateister har ingen religiøse krav til bønn, faste eller andre ritualer, noe som gir dem friheten til å bruke tid og energi på andre aspekter av livet.

Dette er en god frihet å ha. Hvor rigide og strenge disse religiøse kravene er kan variere fra sted til sted. Man kan som troende også ha frihet til å bruke tid og energi på andre ting utenom religiøse ritualer. Det totale fraværet av slike ritualer, spesielt hvis man misliker dem, kan likevel være meget tilfredsstillende og frigjørende.

Kapittel 2: Ulemper

1. Manglende samfunnsstøtte

I mange samfunn kan religiøse miljøer gi et sterkt fellesskap, og ateister kan føle seg utenfor om slike fellesskap mangler eller ikke inkluderer dem.

Ateister kan nok i noen tilfeller føle seg inkludert i religiøse fellesskap til tross for at de har et annet livssynsmessig standpunkt. Som ateist kan man føle seg som en del av det religiøse fellesskapet fordi man er sammen med familie og venner, fordi man får tilfredsstilt sine sosiale og kulturelle behov. På det intellektuelle plan vil nok likevel en ateist føle seg mer hjemme sammen med likesinnede. 

2. Eksistensiell usikkerhet

Uten tro på et liv etter døden eller en høyere mening, kan noen ateister oppleve en følelse av tomhet eller eksistensiell usikkerhet.

Hvis vi sterkt vektlegger at dette gjelder for noen ateister, men ikke alle, så kan dette kanskje være sant. Det kan være vanskelig å få en sikker statistisk oversikt over dette. For mange andre ateister vil ikke eksistensiell usikkerhet være et problem, men løses på andre måter. Vi kan fokusere på å gjøre det beste ut av dette ene livet som vi vet vi har.

3. Stigmatisering

Ateisme kan være stigmatisert i visse samfunn eller kulturer, hvor religiøs tro dominerer. Dette kan føre til misforståelser, diskriminering eller vansker i sosiale relasjoner.

Dette er et alvorlig problem. Uansett hva man tror på så har mennesket i stor grad, generelt og historisk sett, hatt vanskelig for å tolerere annerledestenkende. Denne toleransen vil jo alltid være varierende. I noen religiøse miljøer og i noen religiøse familier kan ateisme og ateister bli møtt med mer forståelse og aksept enn i andre. Stigmatiseringen mot ateisme og ateister virker i hvert fall som et typisk fenomen i religiøse miljøer, spesielt der det er uvitenhet om ateisme og lite sosial samhandling med ateister. Mange mennesker vil kanskje ikke tørre å være åpne om sin ateisme.

4. Mangel på ritualer og støtte i krisesituasjoner

Religiøse seremonier og ritualer gir ofte trøst og struktur i tider med krise eller sorg. Ateister kan ha mindre tilgang til strukturerte ritualer som gir følelsesmessig støtte, selv om mange finner andre former for støtte. Ateisme tilbyr altså både frihet og utfordringer, og dens fordeler og ulemper er sterkt avhengig av hvordan den enkelte tilnærmer seg den og hvilke samfunn de lever i.

Ateister kan få følelsesmessig støtte i religiøse miljøer fordi de er sammen med andre mennesker, men vil nok ikke oppleve tilfredsstillelse over en teistisk vektleggelse i omsorgen. Dette må nok være individuelt tilpasset.

Kapittel 3: Løsninger på ateismens utfordringer

1. Sosial stigmatisering

Bygg fellesskap:
Å bli med i sekulære organisasjoner eller ateist-/humanist-grupper kan gi en følelse av tilhørighet og redusere isolasjon. 

Offentlig opplysning: 
Ved å spre informasjon om ateisme gjennom media, sosiale plattformer og lokalsamfunn kan man bekjempe stereotypier og redusere stigma.

Dialog på tvers av tro: 
Respektfulle samtaler med religiøse miljøer kan fremme forståelse og vise at man har felles verdier.

2. Eksistensielle utfordringer

Utforsk filosofi: 
Filosofier som eksistensialisme, humanisme og stoisisme kan gi nye perspektiver for å finne mening og formål uten religion.

Engasjér deg i meningsfulle aktiviteter:
Å forfølge egne interesser, støtte gode saker og bygge relasjoner kan gi en sterk følelse av mening. Dette kan du blant annet finne i en utdanning, karriere, idrett, musikk, kunst, teater eller en annen form for kultur. Det finnes noe for nesten enhver smak.

Selvdefinert mening: 
Å fremheve at mening kan skapes på egne premisser, basert på personlige verdier og mål, kan hjelpe ateister med å håndtere eksistensielle spørsmål.

3. Mangel på fellesskap og støtte:

Oppsøk sekulære grupper:
Mange byer har sekulære samfunn, som humanistiske foreninger, som tilbyr sosial støtte og aktiviteter.

Bygg nye nettverk: 
Frivillig arbeid, interessegrupper og deltakelse i lokale arrangementer kan bidra til å etablere et støttende nettverk uten religiøse rammer.

Finn fellesskap på nett:
Det finnes mange nettfora, sosiale medier-grupper og organisasjoner for ateister som tilbyr støtte og diskusjonsmuligheter. 

4. Misforståelser om moral

Fremme sekulær etikk:
Informasjon om sekulære etiske systemer, som humanisme eller utilitarisme, kan vise at moralske prinsipper ikke trenger religiøse rammer.

Vær en rollemodell:
Ved å vise vennlighet, medfølelse og integritet i hverdagen kan man motarbeide stereotype oppfatninger og vise at moral ikke er eksklusivt for religiøs tro.

Delta i samfunnstjeneste:
Ved å engasjere seg i positivt arbeid i lokalsamfunnet kan man utfordre negative oppfatninger og vise at man deler verdier om å hjelpe andre.

5. Utfordringer med sorg og tap:

Søk sekulære sorgressurser: 
Bøker, støttegrupper og rådgivningstjenester som er tilpasset et sekulært perspektiv kan hjelpe med å bearbeide sorg uten religiøse rammer.

Fokus på arv og minner:
I stedet for å tro på et etterliv, kan det å fokusere på minnene og påvirkningen avdøde har etterlatt seg, gi trøst.

Mindfulness og aksept:
Praksiser som mindfulness, meditasjon og aksept-terapi kan hjelpe med å bearbeide sorg uten behov for religiøs tro. Disse tilnærmingene gir ateister mulighet til å håndtere utfordringene de møter ved å bygge fellesskap, fremme egne verdier og finne personlig mening.

Etterord

Det finnes fordeler og ulemper med både teisme og ateisme. Personlig vil jeg favorisere ateisme og mener selv at dette standpunktet er langt mer fordelaktig enn teisme, men til syvende og sist er det kanskje en smakssak hva som passer best for deg, og hvordan du kan best finne deg til rette sammen med dine medmennesker. Uansett hva du finner mest overbevisende blant de ulike livssyn og filosofier, så kan du alltids finne løsninger på utfordringene.

Se også:
10 Reasons Atheists Do It Better – Big Think, Paul Ratner
Benefits of being an atheist, Saurav Banerjee